Nynorskordboka
abonnere
abonnera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å abonneraå abonnere | abonnerer | abonnerte | har abonnert | abonner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| abonnert + substantiv | abonnert + substantiv | den/det abonnerte + substantiv | abonnerte + substantiv | abonnerande |
Uttale
aboneˊreOpphav
gjennom tysk; frå fransk abonner, opphavleg ‘tinge, avgrense’Tyding og bruk
mot vederlag tinge, sikre seg på førehand for ei viss tid visse føremoner eller ytingar
Døme
- abonnere på aviser og tidsskrift;
- skuleeelvar kan abonnere på frukt