Nynorskordboka
benediksjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein benediksjon | benediksjonen | benediksjonar | benediksjonane |
Uttale
benediksjoˊnOpphav
av latin benedicere ‘velsigne’Tyding og bruk
om romersk-katolske forhold: høgtidsam (bøn om) velsigning