Nynorskordboka
nedfelle
nedfella
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nedfellaå nedfelle | nedfeller | nedfelte | har nedfelt | nedfell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| nedfelt + substantiv | nedfelt + substantiv | den/det nedfelte + substantiv | nedfelte + substantiv | nedfellande |
Tyding og bruk
- dra eller teikne (ei linje eller liknande) ned på
Døme
- nedfelle ein normal på ei linje
- setje av botnfall;
Faste uttrykk
- nedfelle seggjere seg gjeldande
- desse ideane har nedfelt seg i sinnet hennar