Nynorskordboka
belgflå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å belgflå | belgflår | belgflådde | har belgflådd | belgflå! |
| har belgflått |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| belgflådd + substantiv | belgflådd + substantiv | den/det belgflådde + substantiv | belgflådde + substantiv | belgflåande |
| belgflått + substantiv | ||||
Opphav
jamfør norrønt belgfláttr ‘belgflåing’; av belgTyding og bruk
flå skinnet av eit dyr utan å skjere det opp i buken