Nynorskordboka
belgje, belge
belgja, belga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å belgaå belge | belgar | belga | har belga | belg!belga!belge! |
| å belgjaå belgje | belgjar | belgja | har belgja | belg!belgja!belgje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| belga + substantiv | belga + substantiv | den/det belga + substantiv | belga + substantiv | belgande |
| belgja + substantiv | belgja + substantiv | den/det belgja + substantiv | belgja + substantiv | belgjande |
Opphav
norrønt belgja; samanheng med belgTyding og bruk
drikke fort og mykje
Døme
- belgje i seg