Nynorskordboka
målbere
målbera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å målberaå målbere | målber | målbar | har målbore | målber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| målboren + substantiv | målbore + substantiv | den/det målborne + substantiv | målborne + substantiv | målberande |
Opphav
av mål (2Tyding og bruk
leggje fram, seie fram, presentere, gje uttrykk for
Døme
- målbere ei sak;
- ho målber eit anna syn