Nynorskordboka
møteplass
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein møteplass | møteplassen | møteplassar | møteplassane |
Tyding og bruk
- stad der folk møtest;
Døme
- kaia var fast møteplass for ungdomen
- utvida stykke av ein smal veg der køyretøy kan kome forbi kvarandre