Nynorskordboka
møteplagar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein møteplagar | møteplagaren | møteplagarar | møteplagarane |
Tyding og bruk
person som plar halde lange taler på møte (1, 2), gjerne om uvesentlege ting