Nynorskordboka
myte 2
myta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mytaå myte | myter | mytte | har mytt | myt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mytt + substantiv | mytt + substantiv | den/det mytte + substantiv | mytte + substantiv | mytande |
Opphav
truleg av latin mutare; jamfør mutereTyding og bruk
om fugl: skifte fjører