Nynorskordboka
mute 4
muta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mutaå mute | mutar | muta | har muta | mut!muta!mute! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| muta + substantiv | muta + substantiv | den/det muta + substantiv | muta + substantiv | mutande |
Opphav
frå tysk ‘søkje om’Tyding og bruk
søkje om mutingsbrev