Nynorskordboka
musisere
musisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å musiseraå musisere | musiserer | musiserte | har musisert | musiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| musisert + substantiv | musisert + substantiv | den/det musiserte + substantiv | musiserte + substantiv | musiserande |
Opphav
frå tysk og fransk; jamfør musikkTyding og bruk
framføre musikk (særleg privat);
spele og syngje
Døme
- vener og familie musiserer saman
- brukt som adjektiv:
- musiserande studentar