Nynorskordboka
mure 2
mura
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å muraå mure | murar | mura | har mura | mur!mura!mure! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mura + substantiv | mura + substantiv | den/det mura + substantiv | mura + substantiv | murande |
Opphav
norrønt múra; av murTyding og bruk
setje opp ein mur eller ein bygning av murstein og med bindemiddel i fugene
Døme
- mure eit hus;
- mure igjen ei døropning;
- mure opp eit kontorbygg
Faste uttrykk
- mure seg inneisolere seg frå omverda