Nynorskordboka
munnskjenk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein munnskjenk | munnskjenken | munnskjenkar | munnskjenkane |
Opphav
av tysk MundschenkTyding og bruk
om eldre forhold: person som hadde oppsyn med drikkevarene hos fyrstar og stormenn, og som skjenkte i under måltida