Nynorskordboka
muge 1, mue
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei mue | mua | muer | muene |
| ei muge | muga | muger | mugene |
Opphav
same opphav som muge (2Tyding og bruk
dunge, haug eller såte av til dømes høy eller møk