Nynorskordboka
behaviorisme
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein behaviorisme | behaviorismen | behaviorismar | behaviorismane |
Uttale
behaviorisˊme; biheiviorisˊmeOpphav
av engelsk behavior ‘åtferd’Tyding og bruk
psykologisk retning som studerer åtferd hos menneske og dyr;