Nynorskordboka
mortifisere
mortifisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mortifiseraå mortifisere | mortifiserer | mortifiserte | har mortifisert | mortifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mortifisert + substantiv | mortifisert + substantiv | den/det mortifiserte + substantiv | mortifiserte + substantiv | mortifiserande |
Opphav
frå latin, av mors, genitiv mortis, ‘død’ og facere ‘gjere’Tyding og bruk
døme eit dokument eller ein påstand ugyldig eller sett ut av kraft
Døme
- mortifisere eit gjeldsbrev som har kome bort;
- mortifisere ærekrenkjande skuldingar