Nynorskordboka
mogning, modning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei modning | modninga | modningar | modningane |
| ei mogning | mogninga | mogningar | mogningane |
Tyding og bruk
det å mogne (1)
Døme
- det går seint med mogninga;
- vere midt i mogninga
- som etterledd i ord som
- ettermogning
- kjønnsmogning