Nynorskordboka
mobilitet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein mobilitet | mobiliteten | mobilitetar | mobilitetane |
Opphav
frå latin; jamfør mobil (2Tyding og bruk
Døme
- trene opp mobiliteten etter skaden;
- sosial mobilitet