Nynorskordboka
miskjenne
miskjenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å miskjennaå miskjenne | miskjenner | miskjende | har miskjent | miskjenn! |
| miskjente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| miskjend + substantiv | miskjent + substantiv | den/det miskjende + substantiv | miskjende + substantiv | miskjennande |
| miskjent + substantiv | den/det miskjente + substantiv | miskjente + substantiv | ||
Opphav
norrønt miskenna; jamfør mis-Tyding og bruk
- ikkje forstå verdien av;
- brukt som adjektiv:
- ein miskjend kunstnar
- ta ein person for å vere ein annan