Nynorskordboka
minning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei minning | minninga | minningar | minningane |
Opphav
norrønt minning; av minne (2Tyding og bruk
- det å minne eller bli mint (om eller på)
Døme
- ei minning om noko som har vore
- merke, symptom, teikn
Døme
- få minning av gikta