Nynorskordboka
minister
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein minister | ministeren | ministrar | ministrane |
Opphav
frå latin ‘tenar’, av minus ‘mindre’Tyding og bruk
- medlem av regjering
- som etterledd i ord som
- handelsminister
- statsminister
- utanriksminister
- om eldre forhold: diplomatisk utsending med rang etter ambassadør
Faste uttrykk
- minister utan porteføljestatsråd utan eige departement