Artikkelside

Nynorskordboka

minimal

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
minimalminimaltminimaleminimale

Opphav

av latin minimus, superlativ av minor ‘mindre’

Tyding og bruk

som har nådd lågmålet for det som er mogleg eller tillate;
minst eller lågast mogleg;
motsett maksimal
Døme
  • vise minimal interesse;
  • båten heldt minimal fart gjennom sundet;
  • sjansane for å vinne er minimale