Nynorskordboka
migrere
migrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å migreraå migrere | migrerer | migrerte | har migrert | migrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| migrert + substantiv | migrert + substantiv | den/det migrerte + substantiv | migrerte + substantiv | migrerande |
Opphav
frå latin ‘flytte, dra ut’Tyding og bruk
om person, dyr eller planter: vandre, flytte seg
Døme
- migrere frå fattigare land til rikare land;
- gaupene migrerer når tilgangen på mat går ned