Nynorskordboka
midtskil
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein midtskil | midtskilen | midtskilar | midtskilane |
| inkjekjønn | eit midtskil | midtskilet | midtskil | midtskila |
Tyding og bruk
skil (1, 4) kjemt midt på hovudet
Døme
- ha langt hår med pannelugg og midtskil