Nynorskordboka
meklar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein meklar | meklaren | meklarar | meklarane |
Opphav
av lågtysk mekeler; jamfør mekleTyding og bruk
- person som meklar i ein tvist
- som etterledd i ord som
- fredsmeklar
- krinsmeklar
- riksmeklar
- mellommann ved kjøp og sal, inngåing av kontraktar eller liknande
- som etterledd i ord som
- aksjemeklar
- eigedomsmeklar
- skipsmeklar