Nynorskordboka
mekke
mekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mekkaå mekke | mekkar | mekka | har mekka | mekk!mekka!mekke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mekka + substantiv | mekka + substantiv | den/det mekka + substantiv | mekka + substantiv | mekkande |
Tyding og bruk
arbeide med maskinar og mekanikk;
reparere
Døme
- bruke fritida til å mekke på gamle tv-er;
- somme spring i fjellet, mens andre mekkar bilar