Nynorskordboka
marinøkkel, marinykel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein marinøkkel | marinøkkelen | marinøklar | marinøklane |
| ein marinykel | marinykelen | marinyklar | marinyklane |
Opphav
av mari-Tyding og bruk
liten, fleirårig bregne i ormetungefamilien;
Botrychium lunaria