Nynorskordboka
mare 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei mare | mara | marer | marene |
Opphav
norrønt maraTyding og bruk
- i folketru: kvinneleg vette som set seg på brystet til ein som søv;jamfør mareritt
Døme
- få mara
- i overført tyding: plage, liding
Døme
- gatestubben er ei mare for bilistane
Faste uttrykk
- flygande maretak (2, 1) i bryting
- ri nokon som ei marevere ei stor plage for nokon
- dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare