Nynorskordboka
manudusere
manudusera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å manuduseraå manudusere | manuduserer | manuduserte | har manudusert | manuduser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| manudusert + substantiv | manudusert + substantiv | den/det manuduserte + substantiv | manuduserte + substantiv | manuduserande |
Opphav
frå mellomalderlatin ‘leie (med handa)'Tyding og bruk
gje manuduksjon