Nynorskordboka
mantilje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein mantilje | mantiljen | mantiljar | mantiljane |
Opphav
av spansk mantilla, diminutiv av manta ‘teppe, kappe’; samanheng med mantelTyding og bruk
stort, trekanta sjal av silke eller kniplingar som høyrer til den spanske kvinnebunaden