Nynorskordboka
mankere
mankera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mankeraå mankere | mankerer | mankerte | har mankert | manker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mankert + substantiv | mankert + substantiv | den/det mankerte + substantiv | mankerte + substantiv | mankerande |
Opphav
gjennom nederlandsk, frå fransk manquer; opphavleg av latin mancus ‘vanfør, ufullstendig’Tyding og bruk
Døme
- det mankerer 50 kroner
Døme
- kva mankerer det deg?