Nynorskordboka
malplassert
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
malplassert | malplassert | malplasserte | malplasserte |
Uttale
maˊlplasert; malplaseˊrtOpphav
av fransk mal placé ‘dårleg plassert’Tyding og bruk
på uheldig stad;
uhøveleg, upassande
Døme
- ein malplassert spøk