Nynorskordboka
maksel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein maksel | makselen | makslar | makslane |
Opphav
frå lågtysk; jamfør make (2Tyding og bruk
fasong, form;
mal, modell, mønster
Døme
- det er god maksel på den skeia;
- arbeide etter maksel