Nynorskordboka
lynsje
lynsja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lynsjaå lynsje | lynsjar | lynsja | har lynsja | lynsj!lynsja!lynsje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lynsja + substantiv | lynsja + substantiv | den/det lynsja + substantiv | lynsja + substantiv | lynsjande |
Opphav
engelsk lynchTyding og bruk
avrette eller straffe utan lov og dom, oftast sett i verk av ei folkemengd
Døme
- bli lynsja av ein rasande menneskemasse