Nynorskordboka
lye
lya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lyaå lye | lyer | lydde | har lydd | ly! |
| har lytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lydd + substantiv | lydd + substantiv | den/det lydde + substantiv | lydde + substantiv | lyande |
| lytt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt hlýja; jamfør ly (2Tyding og bruk
varme litt, lunke
Døme
- sola lyer;
- lye på kjelen;
- det lyer av omnen