Nynorskordboka
luske
luska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å luskaå luske | luskar | luska | har luska | lusk!luska!luske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| luska + substantiv | luska + substantiv | den/det luska + substantiv | luska + substantiv | luskande |
Opphav
frå lågtysk ‘liggje på lur’Tyding og bruk
lure etter noko;
gå stilt og seint for ikkje å bli lagd merke til;
snike eller liste seg
Døme
- dei luska rundt huset;
- kome luskande;
- luske seg unna pliktene sine