Nynorskordboka
lupin
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein lupin | lupinen | lupinar | lupinane |
Opphav
av latin lupinum, av lupus ‘ulv’Tyding og bruk
plante av slekta Lupinus i erteblomsterfamilien med blomsterstand med mange blomstrar som blømer til ulik tid;
jamfør hagelupin