Nynorskordboka
lukrere
lukrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lukreraå lukrere | lukrerer | lukrerte | har lukrert | lukrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lukrert + substantiv | lukrert + substantiv | den/det lukrerte + substantiv | lukrerte + substantiv | lukrerande |
Opphav
av latin lucrari, av lucrum ‘vinst’Tyding og bruk
Døme
- lukrere på turistane