Nynorskordboka
lovgjevingsmakt, lovgivingsmakt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei lovgivingsmakt | lovgivingsmakta | lovgivingsmakter | lovgivingsmaktene |
| ei lovgjevingsmakt | lovgjevingsmakta | lovgjevingsmakter | lovgjevingsmaktene |
Tyding og bruk
- styresmakt som vedtek lover
- makt, mynde til å vedta lover