Nynorskordboka
lire 4
lira
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å liraå lire | lirarlirer | lirte | har lirt | lir! |
| lirar | lira | har lira | lir!lira!lire! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lirt + substantiv | lirt + substantiv | den/det lirte + substantiv | lirte + substantiv | lirande |
| lira + substantiv | lira + substantiv | den/det lira + substantiv | lira + substantiv | |
Opphav
jamfør lågtysk liren ‘spele på lirekasse’; av lire (1Faste uttrykk
- lire av seg ramse opp, framføre mekanisk
- han lirte av seg ein dårleg spøk