Nynorskordboka
linde 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein linde | linden | lindar | lindane |
Opphav
norrønt lindi; opphavleg ‘bast av lind’Tyding og bruk
om eldre forhold: langt band, særleg til å sveipe spedbarn i dei første levemånadene, eller til pynt
Døme
- løyse linden