Nynorskordboka
leikende
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit leikende | leikendet | leikende | leikenda |
Opphav
norrønt leikandi; av leike (2 i tydinga ‘røre seg lett’Tyding og bruk
rørleg nagle som sviv rundt og hindrar tvinning på til dømes kuband og fiskesnøre