Nynorskordboka
akklamasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein akklamasjon | akklamasjonen | akklamasjonar | akklamasjonane |
Uttale
aklamasjoˊnOpphav
av latin acclamatio ‘tilrop’, av acclamare ‘rope til’Tyding og bruk
sterk hyllest, særleg med handklapp
Døme
- vedta eit framlegg med akklamasjon;
- styret vart valt med ståande akklamasjon