Nynorskordboka
landevinning, landvinning
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei landevinning | landevinninga | landevinningar | landevinningane |
ei landvinning | landvinninga | landvinningar | landvinningane |
Tyding og bruk
- det å ta nytt land
- i overført tyding: det å gjere stor framgang, til dømes i vitskap;resultat av framsteg som er gjorde innan eit område
Døme
- dei siste landevinningane i biologien