Nynorskordboka
lale
lala
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lalaå lale | lalar | lala | har lala | lal!lala!lale! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lala + substantiv | lala + substantiv | den/det lala + substantiv | lala + substantiv | lalande |
Opphav
jamfør lalle; opphavleg lydordTyding og bruk
rope (til nokon) på ein syngjande måte
Døme
- gjetarane lala til kvarandre;
- ho har vore på kurs og lært å lale