Artikkelside

Nynorskordboka

kvekk 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein kvekk	kvekken	kvekkar	kvekkane

Opphav

jamfør norrønt hvekkr ‘knep’; av kvekke (

Tyding og bruk

brå redsle;

Døme

få ein kvekk i seg