Nynorskordboka
kutikula
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein kutikula | kutikulaen | kutikulaar | kutikulaane |
kutikulaer | kutikulaene |
Opphav
frå latin , diminutiv av cutis ‘hud’Tyding og bruk
- i zoologi: vernande lag som dekkjer kroppen til virvellause dyr;ytste forhorna lag av overhuda hos mange dyr
- i botanikk: vernande hinne som dekkjer overhuda på stenglar og blad