Artikkelside

Nynorskordboka

kusine

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei kusinekusinakusinerkusinene

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

kvinneleg syskenbarn (1)
Døme
  • han hadde femten kusiner, men berre éin fetter