Nynorskordboka
kure 1
kura
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kuraå kure | kurarkurer | kurte | har kurt | kur! |
kurar | kura | har kura | kur!kura!kure! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kurt + substantiv | kurt + substantiv | den/det kurte + substantiv | kurte + substantiv | kurande |
kura + substantiv | kura + substantiv | den/det kura + substantiv | kura + substantiv |
Tyding og bruk
ta eller behandle noko med ein kur (1, 1)
Døme
- barna kura på sanatoriet;
- ho kura håret før daten