Nynorskordboka
kroken, kròken
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kroken | krokekrokent | krokne | krokne |
| kròken | kròkekròkent | kròkne | kròkne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| kroknare | kroknast | kroknaste |
| kròknare | kròknast | kròknaste |
Tyding og bruk
som er bøygd;
krøkt
Døme
- ein kròken rygg;
- kròkne kne